Videre mot vest

Da er nyttårsfeiringen unnagjort i Wellington - det var morsomt å være blant de aller første som feirer nyttår en gang også 😊

Etter nyttårsfeiringen, dro vi innover i landet til Taupo, en koselig men travel liten by  som ligger ved bredden av den største innsjøen på Nordøya.

På veien dit passerte vi Nordøyas høyeste fjell (Mt. Ruapehu 2.797 moh). Dette fjellet regnes for å være en av verdens mest aktive vulkaner, og det så nesten ut som vulkanen våknet til liv i det vi kjørte forbi - men det var heldigvis bare en skikkelig uværssky som kom drivende over fjellet.

I området rundt Taupo finnes mye spennende som kan være vel verdt å utforske. Vi fant oss en litt skjult perle, Orakei Korako, et stykke nord for byen, som ikke så ut til å være noe særlig ved første øyekast. Men etter en kort båttur over et lite vann, viste seg å være et fantastisk og spennende landskap med varme kilder, boblende gjørme og mer til.

Elefantstein

Etter å ha kost oss med varme kilder og kokende gjørme fortsatte vi mot vestkysten. Naturen er fortsatt like flott og utsikten kan men ikke klage på

Vi har kommet frem til Whanganui. En koselig og gammel liten by - faktisk en av New Zealands eldste byer - som har reist både tårn og andre minnesmerker for sine falne soldater i mange kriger. 

I morgen går turen videre mot vest