Østkapp og østkysten

Det har vært noen dager siden jeg sist la ut noe her. Det skyldes i hovedsak noe dårlig internett-dekning på en del steder, så her kommer et ganske langt innlegg

Vi har kjørt gjennom mye vakkert landskap de siste dagene. Gjennom skoger, ute ved havet og gjennom vakre små og større tettsteder. Det er vanskelig å yte rettferdighet til alt det vakre vi ser  gjennom bilder, det vil heller ikke være særlig interessant for andre å se alle bildene av åser og skoger i den grad vi gjerne skulle skildret dette. Et lite utdrag får dere likevel tåle 😉

Land of the long white cloud

Selve Østkapp var en liten nedtur for oss. Mye på grunn av veien ut dit, som besto av flere mil med veldig dårlig grusvei. Da vi nådde selve Østkapp, og etter å ha gått de 800 trappetrinnene opp til fyret, var det var en ganske så gjengrodd og lite spennende plass vi kom til. Siden været i tillegg var ganske grått og trist, ble ikke dette helt som vi hadde sett for oss, men vi har vært der, og er glade for opplevelsen uansett.

Men været skifter som kjent, og når vi kom til Tolaga Bay i regn og tåke, hadde vi bestemt oss for å ta turen ut til Cook's Cove og Hullet i Fjellet. Vi startet med å gå ut på den 660 meter lange moloen der, og fant deretter frem regnjakker og sko for å legge ut på den 6 km lange turen til Cook's Cove. Etter 10 minutter måtte regnjakken pakkes ned og været kunne ikke vært bedre for en tur til et av de stiligste og mest idylliske steder jeg har sett på lenge!

Vi var også innom Napier, som - med unntak av noen få bygninger ved sjøen -  ble lagt fullstendig i ruiner under et jordskjelv og påfølgende branner i 1931. Byen ble deretter gjenoppbygget i Art Deco stil, som de har greid å bevare frem til i dag i en så stor grad at du nesten føler at du er med på en tidsreise tilbake til 30-tallet når du er rundt i byen. Vi ble guidet rundt i byen på (så godt som) tidsriktig vis, og koste oss glugg 😊

Det var jo også litt ekstra stas, når sjåføren vår fortalte at han er fra Norsewood - en liten by som ble grunnlagt på 1870-tallet av skandinaver, og blant dem mange nordmenn.. Vi stoppet selvfølgelig her på veien videre 

Bindalsfæringen var gitt av den Norske regjering i anledning byens 100-års jubileum, står utstilt i et glasshus midt i byen

Så fant vi oss jo selvfølgelig enda et fyrtårn. Denne gang Castle Point på veg til Wellington. Enda en liten avstikker (Oddleif mumler noe om at avstikkere på flere mil etter smale, krokete veger kanskje ikke er helt nødvendig flere ganger for dag 😛) Men fint var det i alle fall 😀

Nå er vi i Wellington for å feire nyttårsaften her.