Auckland igjen

Vi har igjen kjørt gjennom mye flott natur. Målet for første etappe var New Plymouth og mesteparten av turen gikk langs sjøen med fyrtårn og svarte vulkanske strender. Her har havet slengt på land mye drivved men det var heldigvis lite søppel å se.

Et ekte surfeparadis må nok ha et gjerde av surfebrett

Veien mot New Plymouth går også rundt fjellet Mt Taranaki, som er Nordøyas nest høyeste fjell. Fjellet dukker nærmest opp av det bortimot flate landskapet rundt, og man kan godt forstå hvordan Maori-legenden om dette fjellet oppstod. Mt Taranaki måtte i følge legenden rømme fra området der den lå sammen med de andre store vulkanene, og ut til kysten på grunn av en forbudt  kjærlighet til en annen vulkan. Derfor gjemmer fjellet også alltid sitt ansikt bak en sky av tårer, men tåreskyen lettet heldigvis en liten stund da vi kjørte forbi 😊

New Plymouth er en koselig liten by som ligger vakkert til helt vest på Nordøya. Tilfeldigvis kom vi i prat med noen som kunne fortelle at det var en slags lysfestival i parken, samme kveld som vi var der. Kjekt å få med seg det også 😊

Etter New Plymouth - hvor vi selvfølgelig også sørget for å få tatt et av de aller mest fotograferte motivene herifra før vi dro; Rewa-Rewa broen med mt Taranaki i bakgrunnen (du må kanskje se ekstra godt etter men fjellet er bak der et sted 😊),

gikk turen videre forbi hvite klipper og innover i landet til Waitomo Caves. 

Waitomo Caves er et lite sted med ca 40 fastboende, hvor nærmere 1 million turister er innom i løpet av et år for å besøke grottene der. Waitomo Caves er likevel ikke bare grotter, stedet byr også på mye vakker natur.

 Vi var innom 3 forskjellige kalksteins-grotter her, hvor vi fikk både se og lære en god del om stalagmitter og stalaktitter. I to av grottene var det en god del glødeormer, som er noen underlige skapninger.
Vi ble tipset om å gå en tur i skogen etter mørkets frembrudd og fikk sett massevis med glødeormer der også. Det var en helt spesiell opplevelse å se dette fenomenet på "egenhånd", og det var nesten som skogen var pyntet med tusenvis av bittesmå lys. Så om man ikke har lyst til å betale for å være med på grotteturer, kan man bare gå en tur i skogen helt gratis. Opplevelsen er nesten sterkere her, og det føles nærmere på et vis.

Glødeormer gjør seg altså mye bedre i virkeligheten enn på bilde

Etter et par fantastiske dager  i grotter og glitrende skoger, gikk turen til Auckland for å levere leiebil før vi flyr videre til Christchurch. Været var heldigvis bedre enn da vi kom, så nå fikk Oddleif endelig prøvd solsengene ved havna 

Takk til Nordøya for denne gang. Vi kommer en snartur tilbake etter at vi har vært på Sørøya en ukes tid

Videre mot vest

Da er nyttårsfeiringen unnagjort i Wellington - det var morsomt å være blant de aller første som feirer nyttår en gang også 😊

Etter nyttårsfeiringen, dro vi innover i landet til Taupo, en koselig men travel liten by  som ligger ved bredden av den største innsjøen på Nordøya.

På veien dit passerte vi Nordøyas høyeste fjell (Mt. Ruapehu 2.797 moh). Dette fjellet regnes for å være en av verdens mest aktive vulkaner, og det så nesten ut som vulkanen våknet til liv i det vi kjørte forbi - men det var heldigvis bare en skikkelig uværssky som kom drivende over fjellet.

I området rundt Taupo finnes mye spennende som kan være vel verdt å utforske. Vi fant oss en litt skjult perle, Orakei Korako, et stykke nord for byen, som ikke så ut til å være noe særlig ved første øyekast. Men etter en kort båttur over et lite vann, viste seg å være et fantastisk og spennende landskap med varme kilder, boblende gjørme og mer til.

Elefantstein

Etter å ha kost oss med varme kilder og kokende gjørme fortsatte vi mot vestkysten. Naturen er fortsatt like flott og utsikten kan men ikke klage på

Vi har kommet frem til Whanganui. En koselig og gammel liten by - faktisk en av New Zealands eldste byer - som har reist både tårn og andre minnesmerker for sine falne soldater i mange kriger. 

I morgen går turen videre mot vest